SCROLL

BOB DYLAN PÅ NORDNORSK

Bob Dylan på nordnorsk, Bringing It All Back Home
FOTO: Marius Fiskum

Vi er Ida Løvheim og Johan Aarstein – to unge musikere som gjen­dikter og framfører Bob Dylans poesi på nordnorsk.

Den siste tida har vi reist landet rundt og opptrådt i brakker og naust, på rutebåter, i kaféer, i gamle kinosaler, på toppen av et fjell, i trange kjellere og trangere radio­studio, samt i et og annet kultur­hus. Hvor enn vi har spilt har vi vært vel­signa med entusiastiske publikummere og rosende omtaler – heldigvis!

Målet vårt er at både svorne disipler av Dylan, og folk som ikke nødvendigvis har noe forhold til musikken hans, skal få noe ut av en konsert med oss.

På denne sida kan du se noe av det vi har gjort så langt, samt se en full­stendig oversikt over kommende konserter. For løpende opp­dateringer anbefaler vi også å følge oss på Facebook og Instagram. Vi sees!

Ida og Johan.


Bob Dylans låter kler nordnorsk språkdrakt – og omvendt. Så godt at dette må på plate!

Kjell Rune Henriksen, Harstad Tidende

Intimt, intenst og vakkert. (...) Ida Løvheim og Johan Aarstein harmonerer perfekt, og som publikummer satt jeg fengsla fra første strofe.

Jonas Olsen, Namdalsavisa

Jeg får frysninger fra korsryggen og opp i nakken opptil flere ganger. (...) Dette er noe jeg gjerne vil se igjen.

Rasmus Liestøl, Under Dusken

Med varme og ydmykhet behandler Ida Løvheim og Johan Aarstein sitt publikum, så som Dylans sanger. (...) Fra behagelig vakkert til ubehagelig vakkert.

Rune Ottarsen, Troms Folkeblad

Del denne sida med vennene dine

KONSERTER

Bob Dylan på nordnorsk, live på Verdensteatret
FOTO: Daniel Lilleeng

Vi har for tida ingen planlagte konserter

VIDEO

TEKSTER

  • Alltid velkommen hos mæ / Queen Jane Approximately

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Når sjøl mor di verken svare eller ring dæ telbake
    Og når far din sei tel søstera di hør no hær
    Du e blitt så sliten og lei av dæ sjøl og av alt som du skape
    Da e du velkommen hos mæ
    Du e alltid velkommen hos mæ

    Når venninnen dine vil ha lønn førr det du trudde du fikk gratis
    Og det fyk ikkje lengre buketta etter dem eller dæ
    Og det føles førr seint å be dine egne barn om førlatelse
    E det ikkje førr seint å kom tel mæ
    Førr du e alltid velkommen hos mæ

    Når vennan dine som va så god å ha når det va medgang
    E borte no når verkelig trengte en venn
    Og du innser at du har vært her før, og at alt går på omgang
    E du velkommen telbake tel mæ
    Førr du e alltid velkommen hos mæ

    Og når alle de du tel slutt valgt å gi det andre kinnet
    Ser på dæ hatsk og sei at de føle sæ lurt
    Og du skulle ønske at alle og alt bærre kunne førsvinne

    Du e alltid velkommen hos mæ

  • Blåe øya hjelp dæ ikkje no / It's All Over Now, Baby Blue

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Ta det du vil ha med dæ førr no må du fær
    Og du kan ikkje ta med dæ meir enn du klar å bær
    Ongen din har arva en pistol
    No skrik han som en flamme i ei sol
    De hellige e ute etter blod
    Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

    Veien kan bli farlig og det veit du godt
    Du får nok bruk for alt som du telfeldigvis har fått
    Den unge kunstnern som du en gang følte med
    No mala han alle laknan dine ned
    Himmeln snor sæ rundt dæ som ei klo
    Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

    Tinnsoldatan dine har lagt våpnan ned
    Og de sjøsyke sjøfareran har rodd i le
    Elskern din som nettopp måtte gå
    Tok med de siste møblan dine og
    Ikkje en gang golvet ligg i ro
    Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

    Førlat alle som hjalp dæ før og hjelp dæ sjøl
    Førr ingen av dem kan bli med dæ samme ka du gjør
    En uteligger fant ei åpen dør
    Og no har han på sæ klean du eide før
    Du e ei svovelstikke unna å finn ro
    Og blåe øya hjelp dæ ikkje no

  • Den æ tenke på / Mama You Been On My Mind

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Kan hende e det sola over byen
    Mot den koksgrå avenyen
    Der ingen veit kor dem skal gå
    Eller kanskje e det høstn som
    Farga tankan mine blå
    Men du e den æ tenke på

    Du behøv ikkje bekymre dæ
    Æ veit det ikkje e nå mellom oss to
    Og æ sei'kje det ska bli det no
    Men det hjelp lite å vette sånt
    Når tankan går i stå
    Og du e den æ tenke på

    Men uansett kor tankan mine måtte vandre hen
    Så la det ikkje plag dæ
    Æ veit tankan dine vandre og
    Så om du våkne opp i morra med ei anna, ja ka så
    Du e kun en æ tenke på

    Men om du våkna opp en morra
    Tong i hauet og aleine
    Og du snuble inn på badet
    Og stirre motlaus inn i speilet
    Ja, da sku æ gjerne vesst om den du trudde at du så
    E den samme som æ tenke på

  • Desillusjonsgata / Desolation Row

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Æ ser dem selg postkort med bilde av henginga
    De male passan brun
    Salongan e full av sjøfolk
    Et sirkus e i byen
    Her kjem den blinde lensmajn
    De ha fådd han så sedat
    Han har den eine handa i lomma
    Den andre e bunde tel en akrobat
    Og opprørspolitiet
    Vil ha et sted å dra
    Mens Belladonna og æ ser på natta som kjæm ifra
    Desillusjonsgata

    Månen e knapt synlig
    Stjern' har byjnt å førsvinn
    Den gamle kona har førr lengst bært alle
    Krystallkulen sine inn
    Alle unntatt Kain og Abel
    Og Ringeren i Notre Dame
    Ligg stille og vente på stormen
    Stille elske om de kan
    Kun den gode samaritan
    Står og gjør sæ klar
    Han har tenkt se på karneval i kveld i
    Desillusjonsgata

    Nero ber tel Neptun
    Titanic e klar tel å gå
    Heile havna rope
    Kem si side e du på
    Ezra Pound og T. S. Eliot
    Sloss i kapteinen sett tårn
    Mens kalypsosangera flir av dem
    Og feskerkonga gråt
    Mellom vinduan mot havet
    Mellom nymfen og de som må dra
    Dit kor ingen treng å tenk førr mykje
    På Desillusjonsgata

    Ofelia av Danmark
    Æ ser ho førr mæ så full av angst
    På hennes tjueandre fødselsdag
    E ho ei gammel sjel førr lengst
    Førr ho e døden så romantisk
    Ho har lært å slå hodet ned
    Alle dagan gjer ho tel guden sin
    Og han straffe ho førr det
    Og sjøl om Noah sin regnbue
    E det einaste ho vil ha
    Kike ho førsektig inn i
    Desillusjonsgata

    I forgårs fikk æ brevet ditt
    Om dørhåndtaket som røyk
    Da du sport mæ om kordan det går med mæ
    Sei mæ, va det meint som en slags spøk
    Alle vennan du ska hels fra
    Ingen av dem blir æ å savn
    Æ måtte gje dem nye ansikta
    Og gje dem nye navn
    Æ klar ikkje å læs meir
    Vær så snill ikkje gje mæ nån svar

  • Herre av krig / Masters Of War

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Å, du herre av krig
    Du som intervener
    Som fyll jorda med lik
    Og sei du jobba førr fred
    Og førr demokrati
    Sei mæ kan du ikkje se
    At snart alle her veit kæm du egentlig e

    Og om alt du har gjort
    Og om kor mange liv
    En nødvendig margin
    I et sykt perspektiv
    Du send drone mot barn
    Fra en bunkers et sted
    Som e alt førr langt unna der bomben dett ned

    Å, men ka veit vel æ
    Så ung som æ e
    Æ har mykje å lær
    Du har vel rett i det
    Men en ting kan æ sei
    Og det veit også du
    At det e førr seint å be Jesus om å telgje dæ nu

    Førr all redsel og sorg
    Førr alt sinne og hat
    Førr kvær bidige løgn
    Førr kvær døde soldat
    Førr kvært utbomba torg
    Og kvær gråtkvalte sang
    E du ikkje verdt lufta du puste en gang

    Å, måtte du førsvinn
    Og mått ingen ta din plass
    Å, måtte du bli glømt
    Hadd ikkje det vært tel pass
    Førr så kunn alle dæm
    Som førr dæ måtte blø
    Søv litt bedre kvær natt om du bære kunne…

  • I kveld blir æ hos dæ / Tonight I'll Be Staying Here With You

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Hiv billetten min ut vinduet
    Hiv bagasjen min ut og
    Og skriv boktavan mine i sanda
    Førr du må ikkje tru nåkka anna
    Enn at i kveld så blir æ her hos dæ

    Æ kunn ha reist herfra i dag
    Kor som helst hadde vært like bra
    Men så klart æ'kje heilt å hold maska
    Og du klarte'kje heilt å spell overraska
    Så i kveld blir æ her hos dæ
    Gjør dæ klar, førr i kveld så blir æ her hos dæ

    Koffer blir vi så førundra
    Så ulike retninge vi trekk
    Mens applausen din buldra
    Mått æ legg drømman mine vekk

    Æ hør ei ensom fløyte hyl i vijn
    Mens tunge stempel slår og slår
    Og e det en haiker som skal samme vei
    Så kan du gje han alt æ ei
    Førr i kveld så blir æ her hos dæ

    Hiv billetten min ut vinduet
    Hiv bagasjen min ut og
    Og skriv boktavan mine i sanda
    Så skriv æ nummeret ditt handa
    Og i kveld så blir æ her hos dæ
    Ja i kveld så blir æ her

  • Ikkje tenk meir på det / Don't Think Twice (It's All Right)

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    De e'kje nå vits førr dæ å sett dær og vær lei dæ
    Sjøl om det e førr seint å snu
    Og det e'kje nå vits førr dæ å sett dær og bebreid mæ
    Om du ikkje skjønte det før nu
    Når dagen reinn og sola breinn mot sængetøyet dett
    Og du har sett at æ e borte og har gjedd opp og leit
    Så håpe æ du innser det vi bægge innerst veit
    Og ikkje tenk meir på det, førr det e greit

    Det e'kje nå vits førr dæ å rop ut ka æ heite
    Som du aldri gjor det før
    Du får heller spar det tel nån som ikkje veit det
    Eller spar det tel nån som vil hør
    Æ sku ønske det va nåkka du ville gjør eller sei
    Som kunne få mæ tel å ikkje ville reis min vei
    Mæn kvær gang vi prøvd å prat om det gikk en av oss lei
    Så ikkje tænk meir på det, e du grei

    Æ sett på en buss og kike ut av ruta
    Æ har glømt kor æ tænkte å gå av
    Kanskje ligg du ennu med hodet imot puta
    Kanskje skulle æ ha sagt ha det bra
    Førr æ påstår ikkje at du ha vært grusom eller nå
    Vi kunn vel begge ha vært bedre, men det e nu så
    Det værste æ kain sei e at æ kasta vækk nån år
    Men ikkje tænk meir på det, det e sånn det går

  • Lang, svart frakk / Man In The Long Black Coat

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Innsektan hvese, skyen e mørk
    På ei snor heng en tynn bommullskjole tel tørk
    Vinduan gape, ugresset gror
    Rundt et tre som blei velta under stormen i fjor

    Ho sa ikkje et ord
    Skreiv'kje engang en lapp
    Før ho for med en mann
    I en lang, svart frakk

    Nån så han søk ly en kveld himmeln kom ned
    I et danselokale utfør byen et sted
    Han så mæ i øyan – æ stansa og spor
    Om han ville ha en dans – han sa ikkje et ord

    Nån meint han va prest
    Andre sa han va blakk
    Der han banka vekk jord
    Av sin lange frakk

    Det finns ingen feilsteg
    E det nåkken som sei
    Det kan hend dem har rett
    Æ førstår ka dem mein
    Førr ingenting dør her
    Men alt vaskes vekk
    Ho ga sæ hen tel en mann
    I en lang, svart frakk

    Presten forkynte, moralen hannes va
    Alle e vi skrøpelig, ingen e vi bra
    Du kan ikkje stol på det følelsan sei
    Når det e du som hente vin og du som rope etter meir

    Det e'kje lett å førdøy
    Ordan har en ond smak
    Ho førlot dæ førr en mann
    I en lang, svart frakk

    Det ligg tåke på vatnet, ho har vært her ei stund
    Halvmånen smile med en halvåpen munn
    Det stig gjennom lufta som titusen brøl
    Mens et sted piske nån på en hest som e død

    Ho ba aldri om nåkka
    Ikkje engang om takk
    Ho førsvant med en mann
    I en lang, svart frakk

  • Ly / Shelter From The Storm

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Det hendte den tida da livet va en evig storm av lengsel og svik
    Da mørke va blitt et ideal langs veien full av lik
    Og æ en skapning uten form, på tur fra by tel by
    Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

    Æ va utbrent, æ va utmatta og æ va gjennomvåt av regn
    Men det siste æ førventa va å bli telbydd ei seng
    Førr æ va utskjelt, æ va jaga og blei behandla som et dyr
    Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

    Så æ snudde mæ og i et øyeblekk va det bære ho æ så
    Ho hadd sølvarmband og ho hadd blomster i sett lange, mørke hår
    Og æ – en blodig tornekrans va alt æ kunne by
    Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

    Først sa vi ikkje så mykje, det va ingen risiko å ta
    Av alt som hadde hendt va det meste uavklart tel da
    Men likevel så føltes det som å komme heim på ny
    Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

    Så reiste æ tel et anna land og æ reise vel igjen
    Kæm veit kor vi skal eller om vi nån gang kommer frem
    Men kunn æ skru telbake tida lot æ den dagen gry
    Kom inn, sa ho, så skal æ hold dæ varm og gje dæ ly

  • Magda sin gård / Maggie's Farm

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
    Nei, æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
    Æ våkne opp kvær morra og ber om at alle bilan står
    Æ har haue fullt av tanka og begge heinnern full av sår
    Av å ha skrubba golv i alt førr mange år
    Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård

    Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror
    Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror
    Han gjer dæ en hundrings, e du heldig får du to
    Før han klappe dæ på skuldra og sei du har vel fådd nok no
    Og at han finn dæ om du prøv å stå i ro
    Æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin bror

    Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin far
    Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda sin far
    Han blås dæ opp i trynet med svart røyk fra en sigar
    Og han syns vesst at han sjøl e sånn en helvetes bra kar
    Førr berre se på alle pengan som han har
    Nei, æ aldri jobbe meir førr Magda sin far

    Og æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor
    Nei, æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor
    Ho før sæ frem og fantaser opp alt ho trur ho veit
    Om kem som har blidd singel og om kem som har blidd feit
    Og ho fyll hauet ditt med meiningslause ord
    Æ vil aldri jobbe meir førr Magda si mor

    Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
    Nei, æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård
    Æ har alltid gjort så godt æ kan førr å vær den som æ e
    Men det e ikkje alltid like lett når ingen veit å verdsett det
    Dem sa møt kver dag med et smil – æ gadd ikkje, så
    Æ vil aldri jobbe meir på Magda sin gård

  • Spanske støvla / Boots Of Spanish Leather

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    No reise æ fra dæ, min kjæreste venn
    Vi legg fra kai tidlig i morra
    E det nåkka du vil æ skal send
    Fra havna der æ går av

    Nei, det e ingenting, min kjæreste venn
    Som æ heller vil ha i gave
    Enn at du kjem dæ trygt hit telbake igjen
    Ifra over det store havet

    Å, men æ tenkte du kanskje ville ha nå fint
    Mens æ e borte i fleire måna
    Nåkka fra fjellan i Madrid
    Eller kysten i Barcelona

    Å, men en kordan kan du spør mæ igjen
    Når du veit kor mykje det såra
    Det samme som æ vil ha i dag
    Det vil æ nok og ha i morra

    En dag kom et brev som ho hadde sendt
    Ifra skipet ute på havet
    Ho skreiv æ veit ikkje når æ kjem telbake igjen
    Det kjem an på ka æ føle

    La vijn og båran fær varsomt med dæ
    Du som har så mykje uprøva
    Og når du kjem fram kan du send heim tel mæ
    Et par svarte, spanske støvla

  • Sørgemarsj / Dirge

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Æ hate at æ elske dæ
    Og ka det sei om mæ
    Følelsen det ga mæ
    Da æ først møtte dæ
    Et glimt av destruktivitet bak et gammelt, polsk hotell
    Æ hate at æ elske dæ
    Og æ e glad vi sa farvel

    Æ hate heile spællet
    Behovan som ble delt
    Og svakheita æ viste da
    Æ ga mæ over fullt og helt
    Vi gikk langs Olav Kyrres gate
    Da tanken gjor mæ klam
    Æ hate at æ elske dæ
    Og det fylle mæ med skam

    Nån førgude ensomhet
    Æ vil ikkje vær en av dem
    Som gjør de samme feilan
    Om og om og om igjen
    Æ kunn bedt om tilgivelse
    Men det gjør ingen førskjell
    Æ hate at æ elske dæ
    Men æ gjør det likevel

  • Triste øya / Sad-eyed Lady Of The Lowlands

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Med din sylskarpe munn mot en vegg av makt
    Med din sigarett gestikulert i stødig takt
    Med ditt kors på halsen og di stemmeprakt
    Kæm i verden trur de har nåkka på dæ
    Med din silhuett en kjølig seinsommerkveld
    Med de mørke øyan dine så full av lys allikevel
    Og mens Beatles og Django Reinhart spella
    Kæm i verden e i stand tel å nå dæ

    Triste øya fra et utkantsted
    Der triste tunge sei ingen slår sæ ned
    Og kor enn æ snur mæ finn tankan ikkje fred
    Men vil du ha dem i en sang
    Som kan trøste dæ kanskje en gang

    Med dine minna om alt du reiste fra
    Med din nye mann som en dag og måtte dra
    Og med åpne sår tok du slag førr slag
    Kæm i verden e i stand tel å slå dæ
    Med din barndoms flamma på tapeten din
    Med tablettan mora di sa va medisin
    Med dine spanske trekk og din hud mjuk som lin
    Kæm i verden har ikkje drømt om å få dæ

    Triste øya fra et utkantsted
    Der triste tunge sei ingen slår sæ ned
    Og kor enn æ snur mæ gjer tankan mæ ikkje fred
    Men vil du ha dem i en sang
    Så kan den trøste dæ kanskje en gang

  • Ugjennomtrengelig blått / Tangled Up In Blue

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Tidlig en morra før sola skinte lå æ og tenkte på ho
    Om ho så ut som ho gjorde før eller va som en anna person
    Føreldran hennes va dypt bekymra da vi bynt å heng i lag
    Æ va vel førr blakk mens ho va førr pen og kom nok tel å angre en dag
    Og æ huske æ sto i veikanten drøppanes våt av regn
    Æ hadde tænkt å fær sørover og æ tolka det som et tegn 
    At alt æ eide va vått eller ugjennomtrengelig blått

    Æ bodd med en fyr da æ først traff han, men måtte snart finn en ny heim
    Det føltes vel som en befrielse, sjøl om det gikk over stokk og stein
    Vi kjørt Skodan æ hadde så langt den gikk tel vi dumpa den bak en butikk
    Skilte lag på en mørk, trist kveld, bærre glad førr den tia vi fikk
    Ho snudde sæ og så etter mæ mens æ hadde fortsatt å gå
    Æ hørte ho sa over skuldra mi: vi treffes vel en gang vi og
    Så la åran gå – kor enn ugjennomtrengelig blå

    Æ fikk mæ jobb på et villmarkssenter som hundepasser og kokk
    Men æ trivdes aldri nå særlig og en dag sa det bærre stopp
    Så æ haika den veien vogntogan gikk mens æ jobba litt svart her og der
    Ei stund på et pariserhjul og ei stund på et feskevær
    Men kvær gang æ vart ensom tenkte æ på ho
    Førr sjøl om det hadde vært andre kunne æ aldri heilt slå mæ tel ro
    På ondt og på godt, som nåkka ugjennomtrengelig blått

    Æ sto bak disken og tappa i glassan da han sku å ha sæ ei øl
    Æ kunn'kje gjør anna enn å stå der og glo mens æ tenkte på han og mæ sjøl
    Og da de tente lysan og æ hadde tenkt tel å gå
    Sto ho bak stoln min med kåpa i handa og spurt om æ ikke huska ho og
    Han momla nåkka i golvet, mens ansiktet hannes va ei åpen bok
    Æ så han følte sæ temmelig utelpass, så æ bøyde mæ fram og tok
    Alt æ aldri hadde fått over nåkka ugjennomtrengelig blått

    Vi bodde sammen i Hausmannsgate i en kjeller ned ei trapp
    Det va læven og latter og revolusjon i kafean kvær einaste natt
    Men pengan han tjente på spekulasjon gjor vel at nåkka i han gjekk sæ vill
    Og da ho måtte selg alt ho eide frøys leksom sjela hennes tel
    Men da det endelig raste sammen savna æ det òg
    Førr det einaste æ hadde lært va å hold på og hold på
    Sjøl når toget va gått og alt va ugjennomtrengelig blått

    Så no e æ på vei telbake tel kor enn dem måtte bo
    Førr av alle folkan som æ har kjent kan æ knapt husk nån ainner no
    Æ veit at ei bynte på et stipendiat, mens en anna blei trailersjåfør
    Men æ ana ikkje korsn det fortsatte eller ka nåkken av dem gjør
    Førr æ e evig underveis – æ slår mæ aldri ned
    Og æ veit vi va aldri så førskjellig, vi bærre så ting fra kvært vårres sted
    Fra tørt og fra vått, og gjennom ugjennomtrengelig blått

  • Æ vil ha dæ / I Want You

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Begravelsesagenten sa takk førr alt
    Mens organisten tørka en tåre
    Og spurte om æ ville ha en røyk
    Og de sprukne kirkeklokken klang
    En vakker, men dyster sang
    Om at alt, alt tar slutt en gang

    Men æ vil ha dæ
    Æ vil ha dæ
    Æ vil ha dæ her og no

    Med lommetørkle og et sørgeband
    Sto statsministeren og lata som
    Han førsto ka mora hennes går igjennom
    Og æ sto i hjørnet med ei flaske vin
    Og berre venta på at nån sku bryte inn
    Og gje mæ kondolansen sin

    Mens æ vil berre ha dæ
    Æ vil ha dæ
    Æ vil ha dæ her og no
    Æ vil ha dæ

    Æ huske farn min va en stille man
    Sånn som farn hans og sekkert han før han
    Sjøl gjør æ så godt æ kan
    Så ingen følelsa tar overhand

    Sånn som den gangen i Malaga
    Med spanjolen som kunne dans så bra
    Æ huska ikkje lenger heilt ka det va æ sa
    Men æ sa det førdi han løy førr dæ
    Og trudde viljen din va lett å bøy
    Æ sku ha holdt omkring dæ da
    Æ sku ha vist at

    Æ ville ha dæ
    Førr æ vil ha dæ
    Æ vil ha dæ her og no
    Æ vil ha dæ...

  • Øngre nu / My Back Pages

    (Bob Dylan / Johan Aarstein)

    Røde flamma blafra som en storm i form av ord
    Om halvt utbrente landsbya, halvt dekt av sot og jord
    Vi sees på barrikadan, sa æ, snart e det vårres tur
    Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

    I forelesningssalan på humanistisk fakultet
    Hørt æ at frihet først og fremst e økonomisk egalitet
    «Egalitet» noterte æ, oppriktig fylt av tru
    Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

    Med dødsforakt marsjerte æ mot kvær falsk autoritet
    Æ skulle aldri bli som dæm, æ satte fotn ned
    Og sang om heltemodig kamp mot boregerskapets gru
    Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

    Førr med dårlig skjulte fordomma førkledt som kamp mot hat
    Og løgna, som om alt va svart og kvitt og æ soldat
    Hæva æ mæ over alt og brente kvær bru
    Men æ va mye eldre da, æ har blidd øngre nu

Bob Dylan på nordnorsk, backstage på Verdensteatret
FOTO: Daniel Lilleeng

 

Bob Dylan på nordnorsk, live på ÅrsteinØya
FOTO: Helge Korneliussen